Viktige poeng
-
For øyeblikket omfattes bare sikkerhetstokener, og det ventes senere mer veiledning om nyttetokener, byttetokener og stabile mynter
-
Handelsplattformer (børser eller alternative handelssystemer) må følge DFSA-standarder, forby anonyme eller private tokener, og kreve IT-revisjoner og sterk KYC
-
Direkte tilgang til handelsplattformer er nå tillatt, men operatører må klassifisere kunder, hindre ulovlig aktivitet og sikre åpne regler
Dubai International Financial Centre (DIFC) har lenge vært et sentralt finansknutepunkt i Midtøsten, med et bredt spekter av aktiviteter innen bank, kapitalforvaltning, forsikring og rådgivning. De siste årene har veksten i digitale aktiva, særlig de som bygger på distribuert hovedbok-teknologi, fått tilsynsmyndigheter til å revurdere hvordan verdipapirlovgivningen kan gjelde for disse nye instrumentene. Dubai Financial Services Authority (DFSA), som er DIFCs uavhengige tilsynsmyndighet, har innført et regime for digitale aktiva som i første omgang fokuserer på sikkerhetstokener. Denne første fasen gir et rammeverk for håndtering av verdipapirer basert på blokkjede, og baner vei for senere tillegg som omfatter nyttetokener, børstokener og stablecoins.
I denne artikkelen ser vi nærmere på begrunnelsen for DIFCs regime for digitale aktiva, definisjonene og skillene DFSA gjør mellom ulike tokener, og de praktiske konsekvensene for markedsaktører. Vi ser også på hvordan handelsplasser, lommebøker og tokenutstedere må tilpasse seg DIFCs regler for å sikre åpenhet og investorbeskyttelse. Til slutt vil du forstå hvordan DIFCs tilnærming kan styrke tilliten til denne voksende sektoren, samtidig som den gir rom for fintech-innovasjon.
En kort bakgrunn om DIFCs regime for digitale aktiva
I 2021 publiserte DFSA et høringsnotat med fokus på regulering av sikkerhetstokener i DIFC. Dette dokumentet formet del én av det nye regimet ved å tydeliggjøre hvordan digitale eller tokeniserte former for egenkapital, gjeld eller andre verdipapirer omfattes av eksisterende lovgivning. Tilsynsmyndigheten reviderte deretter sitt lovverk for å innarbeide disse retningslinjene, og åpnet formelt for at sikkerhetstokener kunne utstedes, handles og forvaltes i senteret.
DFSA sitt valg om å ta for seg sikkerhetstoken først var bevisst. Token som gir de samme rettene og pliktene som aksjer, gjeldsbrev eller futures, krever et kontrollnivå som ligner på vanlige investeringer. Tilsynet ville sikre at all distribusjon eller handel med disse digitale eiendelene er i tråd med etablerte investorvern, som krav om prospekter, korrekt informasjon og passende lisensiering. Samtidig tar del to av regelverket, som fortsatt var under arbeid da dette ble skrevet, sikte på å dekke ikke-verdipapirer, som betalingstoken, stablecoins og enkelte former for nyttetoken.
Definering av token i DIFC-termer
DFSA bruker begrepet «token» for å beskrive en digital representasjon av verdi, rettigheter eller forpliktelser som registreres og overføres elektronisk via distribuert ledger-teknologi (DLT) eller lignende. Vanligvis henter disse tokenene opplevd verdi fra kryptografi og bygger på et nettverk av noder eller minere/validatorer for å bekrefte eierskapsendringer. Hver tokeninnehaver samhandler gjennom adresser sikret med offentlige-private nøkkelpar, noe som utgjør en sentral del av blokkjedebasert finans.
Under det nye regimet er DFSA særlig opptatt av om egenskapene til et token samsvarer med dem til et «verdipapir». Hvis det er tilfelle, underlegger myndigheten dette tokenet de vanlige verdipapirreglene, uansett hvilken teknologi som brukes. For eksempel kan et token som garanterer innehavere en andel av fremtidig fortjeneste eller gir stemmerett som ligner egenkapital i et prosjekt, godt bli ansett som en «investering».
Sikkerhetstoken og paralleller til Howey-testen
En metode for å klassifisere et sikkerhetstoken minner om den velkjente Howey-testen, som vurderer om det foreligger en investering av penger i et felles foretak med forventning om fortjeneste basert på innsatsen til en promotør eller tredjepart. Hvis disse kriteriene er oppfylt, anser DFSA det som en investering underlagt standard tilsyn. Sikkerhetstoken gir vanligvis:
- Rettigheter som egenkapital: Tilgang til utbytte, stemmerett eller likvidasjonsproveny, på linje med aksjer.
- Krav som gjeld: Fast eller flytende rente på en hovedstol, tilsvarende obligasjoner eller gjeldsbrev.
- Strukturer som derivater: Mulighet for avkastning basert på underliggende eiendeler, som futures eller opsjoner.
Ved å behandle slike digitale instrumenter som «spesifiserte investeringer» sikrer DFSA at potensielle utstedere eller distributører må skaffe de relevante lisensene, utarbeide påkrevde opplysninger og følge markedsføringsregler utformet for å beskytte investorer, enten de er ikke-profesjonelle eller profesjonelle.
Våre åpningstider: mandag til fredag, kl. 9–18 GMT+4
Mekanikk for handel og oppgjør
DFSA bygger på et solid eksisterende rammeverk for lisensiering og tilsyn av markedsoperatører, fra autoriserte markedsinstitusjoner (børser) til alternative handelssystemer. Fordi sikkerhetstokener i praksis er anerkjent som en ny type verdipapir, gjelder de samme eller lignende reglene. Enten operatøren er en sentralisert børs, en multilateral handelsfasilitet eller en organisert handelsfasilitet, må den omfatte følgende:
Rettferdig tilgang
Plattformen må garantere at deltakere behandles uten diskriminering, og at regelverk er offentlig tilgjengelige.
Ikke-anonym handel
Privacy-tokener eller rene peer-to-peer-transaksjoner uten verifisering er ikke tillatt. DFSA krever sterke KYC- og AML-protokoller, slik at useriøse aktører ikke kan utnytte systemet.
IT-robusthet
Tilsynet ønsker et klart bilde av hvordan den underliggende DLT-teknologien fungerer, særlig hvordan endringer som harde forker eller oppdateringer håndteres. Plattformen må angi hvordan den verifiserer eierskap, oppdaterer registre og håndterer konflikter.
Årlige tech-rev.
Operatører gjennomgår vanligvis årlige IT-revisjoner utført av uavhengige eksperter, som vurderer cybersikkerhet, kodeintegritet og etterlevelse av styringsprosedyrer.
Fordi mange tokenbaserte handler bygger på nesten umiddelbart oppgjør, dekker DFSAs tilnærming hvordan disse transaksjonene gjenspeiler reelle endringer i eierskap. Der en operatør eller plattform holder klienttokener i én konto (under plattformens private nøkkel), krever DFSA klarhet i hvordan handler matches, valideres og føres i registeret.
Adgang og direkte tilgang
Etter tidligere ordninger kunne bare visse typer profesjonelle kunder eller mellommenn delta direkte i børser regulert av DFSA. Det nye regimet for digitale eiendeler endrer dette, og lar operatører tilby direkte tilgang til en bredere brukerbase, underlagt skjerpede protokoller. Dette skiftet anerkjenner den mer desentraliserte eller peer-to-peer-baserte karakteren til digitale verdipapirer, men pålegger også operatøren ansvar for å håndtere KYC, AML og investorklassifisering.
DFSA ser direkte tilgang som en logisk utvidelse av det grunnleggende blockchain-prinsippet, der mange deltakere foretrekker å ikke være avhengige av en kjede av mellommenn. Men DFSA setter også tydelige grenser: ren anonym eller personvernorientert aktivitet er ikke tillatt.
"Plattformer som tilbyr direkte tilgang må kontinuerlig overvåke kunder for å sikre at de holder seg innenfor akseptable risikorammer, og unngå bekymringer knyttet til ukvalifiserte investorer eller hvitvasking av penger. "
Notering og utstedelse av sikkerhetstokener
Sikkerhetstokener kan noteres for sekundær handel på DFSA-regulerte børser eller alternative handelssystemer i DIFC, så lenge de oppfyller noteringskravene. I tillegg kan disse plattformene håndtere primærtilbud av tokener, på samme måte som en børs kan være vert for en børsnotering. DFSA krever at vanlige krav til notering, fra bakgrunnssjekker til finansiell informasjon, er oppfylt. For tokener som kan handles på en børs i utlandet, vil DFSA vurdere om den utenlandske markedsplassen holder en passende standard, noe som kan åpne for kryssnotering.
Når det gjelder utstedelse, bekrefter myndigheten at vanlige regler for verdipapirinformasjon gjelder for ethvert offentlig tilbud av en sikkerhetstoken. Hvis utstederen eller tilbudet overstiger 100 000 amerikanske dollar i minste tegning, kan det regnes som et unntatt tilbud, men enhver brøkandel som selges under denne grensen kan miste unntaket. Hensikten er å hindre useriøse selgere i å markedsføre høyrisiko-tokener til småsparere eller ikke-profesjonelle investorer uten tilstrekkelig beskyttelse.
Digitale lommebøker, oppbevaring og brukerens valg
Et annet område som reguleres i DIFCs regime for digitale eiendeler gjelder digitale lommebøker, som lagrer de private nøklene som trengs for å få tilgang til eller overføre sikkerhetstokener. Kunder kan velge mellom hot wallets (koblet til internett) eller cold wallets (maskinvarebaserte), men DFSA krever lisens for enhver enhet som tilbyr oppbevaring av kunders tokener. Denne lisensen faller inn under aktiviteten “Providing Custody”, noe som betyr at operatøren må dokumentere at den kan holde digitale eiendeler sikre, sørge for avstemming i sanntid og følge reglene om separat oppbevaring av kundemidler.
En bruker kan også oppbevare tokener selv via personlige lommebøker. DFSAs tilnærming er at brukerens direkte eierskap skjer på eget ansvar, uten plattformens garanti. Hvis en plattform eller et alternativt handelssystem derimot oppbevarer en brukers nøkler for enkelhets skyld, må det vise hvordan det hindrer tyveri eller misbruk. Dette er viktig fordi dersom plattformen samler alle tokener under én privat nøkkel som den kontrollerer, kan et hackerangrep eller intern svindel ramme alle deltakerne samtidig.
Få den mest relevante informasjonen om næringslivet i Dubai
Fondstoken og videre utvidelser
DFSA-reglene åpner også for tokeniserte fondsandeler. Hvis en token viser til en andel i en kollektiv investeringsordning, reguleres den som en enhet i et fond. Ekstra opplysninger speiler dem for tradisjonelle fond, blant annet hvordan innløsning skjer, hvordan netto andelsverdi beregnes, og eventuelle underliggende krypto- eller realaktiva. Offentlige eller private distribusjonskanaler kan velges, i tråd med vanlige fondsregler, samtidig som man utnytter hastigheten og åpenheten ved DLT-basert utstedelse.
Denne fleksibiliteten gjelder også grensekryssende distribusjon, selv om regler for utenlandsk eller innenlandsk markedsføring kan komme inn i bildet. Kort sagt behandler DFSA tokeniserte fondsandeler på samme måte som vanlige fondsandeler, og krever at forvaltere oppfyller de vanlige kravene til fondslisensiering i DIFC.
"DIFCs regelverk for digitale aktiva tar særskilt for seg hvordan de teknologibaserte sidene, som verdsetting på kjeden eller muligheten for umiddelbar oppgjør, blir integrert med eksisterende sikkerhetstiltak."
Del to: Et glimt av hva som kommer
Da del én ble utarbeidet, gjorde DFSA det klart at byttekrypto, nyttekrypto, stablecoins og andre former for kryptoaktiva ennå ikke er regulert i DIFC. Disse gruppene kan bli en del av det offisielle rammeverket i del to av regimet for digitale aktiva. Observatører venter at DFSA vil definere betalingslignende tokener som ikke gir eierandel eller finansiell avkastning, samt stablecoins knyttet til eksterne referanser, under egne retningslinjer.
For noen kan denne trinnvise tilnærmingen skape et midlertidig tomrom. Hvis en token ikke når terskelen for å regnes som et verdipapir, forblir den utenfor det regulerte området, noe som betyr at DFSA verken godkjenner eller fører tilsyn med den. Men hvis tokenens karakter endrer seg, for eksempel fra et fokus på «nytte» til noe med egenkapitalpreg, kan DFSA gripe inn. Den samlede virkningen er et fleksibelt miljø som fremmer reell innovasjon, men hindrer feilmerking. Når den andre delen blir lansert, kan utviklere av stablecoins, betalingstokener eller nyttekrypto som glir over i investeringsområdet, vente større klarhet.
Gebyrer og andre kostnader
For avanserte markedsoperatører som håndterer sikkerhetstokener, har DFSA fastsatt egne gebyrsatser. Å sende inn en søknad om lisens for et alternativt handelssystem som handler sikkerhetstokener koster rundt 150 000 amerikanske dollar, med en årlig lisensavgift på 100 000. Hvis direkte tilgang tilbys, påløper ytterligere 10 000 per år. En detaljgodkjenning koster 20 000 og gjør det mulig for operatøren å betjene ikke-profesjonelle kunder. Samtidig kan noteringsgebyret for hver sikkerhetstoken være 2 500.
På regulatorsiden kommer de vanlige etableringsgebyrene i DIFC, typisk 8 000 for navnereservasjon og 12 000 for å opprette et privat aksjeselskap, med ekstra beløp for registrering av datavern (1 250 for første år og 500 etterpå). Operatører må også leie fysiske kontorer i DIFC, med kostnader fra 35 000 og opp til mange titusener mer, avhengig av plassering og størrelse. Fordi operatører ofte trenger ansatte på stedet, må de også planlegge for kostnader til arbeidsvisa, depositum og utvidelse av arbeidsplasser.
-
Utstedere møter de samme kravene til offentliggjøring som tradisjonelle verdipapirer (f.eks. prospektkrav), med unntaksgrenser som gjelder over USD 100,000
-
Tokenbaserte fondsandeler må følge fondsreglene, tilbys enten som offentlig eller privat plassering, og opplyse om beholdning av kryptoaktiva over 10 %
-
Regelverket tilbyr en trinnvis tilnærming som åpner for reell innovasjon i tokeniserte verdipapirer, samtidig som grunnleggende investorvern og AML-sikring ivaretas
Håndtering av etterlevelse og løpende forpliktelser
Enten et selskap er operatør av et alternativt handelssystem eller utsteder av token, pålegger DFSA løpende krav som holder miljøet stabilt:
- Årlige IT-revisjoner: Utføres av tredjepartseksperter og bekrefter at plattformen eller tokeninfrastrukturen fortsatt er sikker og følger de opprinnelige spesifikasjonene.
- AML og KYC: Siden kryptografiske transaksjoner kan gå på tvers av hele verden, er DFSA særlig oppmerksom på hvitvasking. Operatøren må gjennomføre identitetskontroller, overvåke mistenkelige handler og sende inn relevante rapporter.
- Oppdatering av info: Når nye token introduseres, eller hvis en eksisterende token endrer rettigheter, må operatøren eller utstederen informere DFSA. Dette sikrer at ingen skjulte endringer svekker investorrettighetene.
- Kundeklassifisering: For systemer med direkte tilgang må hver brukers status (ikke-profesjonell, profesjonell eller institusjonell) bekreftes jevnlig, med investorvern tilpasset deretter.
Fordi teknologien utvikler seg, særlig rundt distribuerte hovedbøker, forventer DFSA at operatører har godt dokumenterte prosesser for å håndtere forker, kodeoppgraderinger eller endringer i konsensusmekanismen. I hvert tilfelle må operatøren definere hvordan brukernes midler eller token fortsatt er beskyttet.
Avsluttende tanker
Den første dekningen av sikkerhetstoken i DIFCs regelverk for digitale eiendeler har allerede skapt interesse blant utstedere, fondsforvaltere og plattformoperatører. Et bredt spekter av fremtidige utvidelser, fra stablecoins til nytte-token, kan etter hvert føre hele spekteret av kryptoaktiva inn under regulering. Fordelen for deltakerne er et miljø som bygger tillit blant velstående privatpersoner, lokale familieeide investeringskontorer og institusjonelle investorer, som alle verdsetter omdømmet og tydeligheten som er knyttet til DIFC.
Samtidig betyr regionens interesse for avansert finans at DIFCs prinsippbaserte tilnærming til tilsyn kan tiltrekke seg mange ulike forslag, både fra tradisjonelle finansinstitusjoner som vil digitalisere instrumenter og fra moderne blokkjedeforetak som søker et regulert hjem. I løpet av de neste par årene, når den andre delen av regelverket lanseres, kan vi vente mer samspill mellom tradisjonell finans og den framvoksende digitale sektoren. Dette samspillet kan ytterligere styrke Dubais posisjon som et globalt fintech-knutepunkt.
