Viktige poeng
-
Non-fungible tokens er unikt identifiserbare digitale eiendeler som er registrert på en blokkjede, ofte laget med smarte kontraktstandarder som ERC-721 på Ethereum
-
Dubai International Financial Centre (DIFC) har arrangert NFT-utstillinger, og Emirates Post utga NFT-frimerker for å markere De forente arabiske emiraters 50-årsjubileum, noe som viser lokal begeistring
-
Selv om de er best kjent for digital kunst og samlegjenstander, brukes NFT-er til lojalitetsprogrammer, spillaktiva, fellesskapsmedlemskap eller som referanse til eiendom i den virkelige verden
-
Å kjøpe en NFT gir ikke alltid innehaveren eierskap til opphavsretten eller varemerket til det underliggende kunstverket. Kontrakter må klargjøre hvilke rettigheter kjøperen får
Ikke-fungible token (NFT-er) har dominert overskriftene de siste årene, fra profilerte salg som Beeples digitale kunst hos Christie’s til den meteorlignende veksten til Bored Ape Yacht Club. Og selv om tidlige forsøk i dette nye ikke-fungible området går tilbake til 2017, gjennom prosjekter som Cryptokitties, eksploderte det bredere NFT-markedet i 2021 og nådde transaksjonsvolumer som tidligere var utenkelige. Interessen har også skutt fart i De forente arabiske emirater, med NFT-utstillinger arrangert av Dubai International Financial Centre og Emirates Post som utga en NFT-frimerkeserie for å markere nasjonens 50-årsjubileum.
Det meste av den offentlige debatten om disse tokenene handler om kunstverk og samlerobjekter. Men teknologien har mulige bruksområder som går langt utover digitale bilder, fra tokeniserte sportshøydepunkter og musikkrettigheter til gjenstander i spill og virkelige eiendeler. I denne artikkelen forklarer vi hva ikke-fungible token er, hvordan de kan opprettes og handles, og ser på hvordan lovverk, regulering og spørsmål om immaterielle rettigheter kan påvirke dem i De forente arabiske emirater. Vi vurderer også hovedstegene for å innføre ikke-fungible token i en eksisterende virksomhet i De forente arabiske emirater, fra å finne en blokkjede- og lagringsløsning til å samhandle med spesialiserte markedsplasser.
Grunnleggende om ikke-fungible token i De forente arabiske emirater
Det mest særegne kjennetegnet ved ikke-fungible tokens er at de er unike. Fungible eiendeler (som de fleste kryptovalutaer og fiatvaluta) kan byttes innbyrdes én til én. Ingen amerikansk dollar er forskjellig fra en annen amerikansk dollar, og 1 ether er i praksis lik 1 ether. NFT-er er derimot digitale tokens som representerer en unik, identifiserbar gjenstand. Det er imidlertid ikke mulig å bare bytte dem på like vilkår med en annen NFT. I bunn og grunn blir en NFT til gjennom protokoller som er bygget inn i en blokkjede. Disse protokollene innebærer vanligvis et stykke kode som kalles en smartkontrakt. Metadataene til hver NFT, dens identifiserende informasjon og referanser til den underliggende filen eller eiendelen, lenker til en kryptografisk adresse. Ethereum-blokkjeden er den mest kjente verten for NFT-er, og bruker standarder som ERC-721 eller ERC-1155. Andre blokkjeder, som Flow, har også blitt populære, særlig for merkevarerelaterte samleobjekter som NBA Top Shot.
Betydningen av en token i denne sammenhengen
En token, i bred blockchain-bruk, er en digital representasjon av et element med verdi, rettigheter eller forpliktelser, registrert, lagret og overført via distribuert registerteknologi. Kryptografiske nøkler, brukerens offentlige og private nøkkelpar, styrer adressen der tokenen er lagret. Men fra et juridisk ståsted er det ikke sikkert at kontroll over tokenen tilsvarer fullt eierskap til objektet den viser til. Snarere gir den kontroll, slik at innehaveren kan overføre eller selge det digitale kravet eller bevise ekthet.
For NFT-er betyr kontroll over tokenen at man kontrollerer den offisielle kryptografiske lenken som identifiserer objektet som originalt, unikt eller validert på den blokkjeden. Avhengig av hvordan NFT-en er strukturert, kan en tokeninnehaver også få bestemte rettigheter, som kommersiell bruk eller fortjeneste ved videresalg. Dette må imidlertid avgjøres av de relevante kontraktsvilkårene eller kodebaserte bestemmelsene.
Typer NFT-er og hva de representerer
Selv om offentligheten ofte tenker på NFT-er som digital kunst eller profilbilder i begrenset opplag, kan de deles inn i to hovedkategorier:
Digitalt skapte eiendeler
Helt digitale fra starten av, uten noen motpart i den virkelige verden. Denne gruppen omfatter samleavatarer som CryptoPunks eller gjenstander i spill som finnes i et metavers eller spillmiljø. Verdien oppstår fra opplevd knapphet, merkevarekjennskap eller hype i fellesskapet. Mange tidlige NFT-suksesser, som Bored Ape Yacht Club, hører til i denne kategorien.
Tokener knyttet til virkelige eiendeler
Her viser en NFT til en fysisk gjenstand som et kunstverk, et hus, et kjøretøy eller til og med en råvare som en diamant. Tokenen på kjeden kan bekrefte ekthet eller delvis eierskap. Likevel kan det være komplekst å bygge bro mellom representasjonen på kjeden og juridiske rettigheter utenfor kjeden. Ekstra kontrakter eller depotordninger er ofte nødvendige for å sikre at NFT-en faktisk gir et håndhevbar krav på det underliggende objektet.
Våre åpningstider: mandag til fredag, kl. 9–18 GMT+4
Kritiske steg for bedrifter som går inn i NFT-er
NFT-bølgen har tiltrukket etablerte merkevarer, kjendiser og nye gründere som ønsker å skape eller markedsføre digitale tokener. Å bygge et vellykket tilbud innebærer imidlertid mer enn bare å laste opp filer til en plattform. Noen av de viktigste punktene er:
Bruksområde
Avklar hvorfor du ønsker å utstede NFT-er. Er de kun samleobjekter, en del av et lojalitetssystem, eller fungerer de som medlemskort som gir eksklusive fordeler? Idrettsligaer tokeniserer for eksempel minneverdige øyeblikk eller bilder for å tjene på fansens interesse. Luksusforhandlere kan bruke dem til å spore ekthet.
Valg av blokkjede
Ethereum er ledende, men har høyere transaksjonsgebyrer (ofte kalt «gasskostnader»). Alternative plattformer, som Flow, Polygon eller Binance Smart Chain, tilbyr billigere og raskere transaksjoner, men med mindre støtte i økosystemet. Faktorer å vurdere er brukernes kjennskap, tilgang på NFT-verktøy og hvor komfortabel målgruppen er med en bestemt kjede.
Minting og lagring
Når en NFT mintes, oppretter skaperen en smartkontrakt som angir metadata som navn, beskrivelse og mulig antall. Selve den digitale filen kan lagres «on-chain», men det er dyrt og ressurskrevende. De fleste skapere bruker delvise løsninger, der viktige referanser legges on-chain mens hovedfilen lagres via desentraliserte eller sentraliserte filsystemer. I et slikt tilfelle «peker» NFT-en bare til medieinnholdet, så langsiktig pålitelighet avhenger av stabil hosting.
Sikkerhet og distribusjon
Når de er opprettet, må NFT-er oppbevares i digitale lommebøker. Disse kan være ikke-forvaltede, der brukeren styrer private nøkler selv, eller forvaltede, der en markedsplass eller tredjepart lagrer tokenene. Selve distribusjonen skjer vanligvis via spesialiserte markedsplasser. Noen er åpne og lar hvem som helst liste NFT-er, mens andre krever hvitelisting eller kuratering. Betalingsmetodene varierer, fra kun kryptovaluta til aksept av kredittkort for å gjøre det enklere for folk flest.
Løpende engasjement
Noen NFT-er bygger først og fremst på kortvarig hype, men andre skaper fellesskap. Tokenene kan fungere som en inngang til fordeler, fysiske arrangementer eller spillifiserte opplevelser. Enkelte merkevarebaserte NFT-er gir for eksempel eieren tilgang til varer i begrenset opplag eller rett til å stemme over merkevarebeslutninger. Data hentet fra slike samspill kan være verdifulle, men må håndteres varsomt med tanke på personvern og lokale datalover.
Bekymringer rundt immaterielle rettigheter
Et av de vanskeligste områdene ved bruk av NFT-er er immaterielle rettigheter. Å kjøpe en NFT av et bilde overfører ikke automatisk eierskapet til opphavsretten eller varemerket knyttet til det underliggende verket. Med mindre dette er spesifikt kodet inn i smartkontrakten eller tydelig angitt i tilknyttede bruksvilkår, kan kjøperen bare få retten til å vise eller videreselge tokenet. Den opprinnelige kunstneren eller merkevaren beholder ofte mer omfattende rettigheter og avgjør om eiere kan lage avledede verk eller kommersielle avleggere.
Store selskaper utvider i økende grad varemerkene sine til også å omfatte digitale eiendeler. Dette kan hjelpe dem med å beskytte merkevaren mot uautoriserte NFT-baserte bruksområder. For mindre skapere er det avgjørende å være tydelig på hva en NFT-innehaver kan eller ikke kan gjøre.
"Noen selskaper bruker en åpen modell, der eiere fritt kan kommersialisere bildet, mens andre begrenser bruken. Den vanlige tilnærmingen er «naken NFT», som betyr at IP-rettighetene forblir fullt ut hos den opprinnelige skaperen, med mindre de er overdratt ved kontrakt."
Tilnærminger til regulering av NFT-er i UAE
De forente arabiske emirater har ennå ikke ett samlet og helhetlig regelverk som er viet til NFT-er. I stedet har frisoner som DIFC og ADGM publisert retningslinjer for digitale eiendeler mer generelt, med fokus på forhold som om tokenet opptrer som et verdipapir eller betalingsmiddel:
DIFC
Under tilsyn av Dubai Financial Services Authority er sikkerhetstokener underlagt klart definerte regler. Nytetokener som fungerer som immaterielle rettigheter eller medlemsnøkler, forblir stort sett utenfor regulering. DFSA kan vurdere et token ut fra realiteten, ikke markedsføring. Hvis en NFT eller et token gir de samme rettighetene som aksjer eller gjeld, blir det et sikkerhetstoken. En standard NFT uten innebygd fortjeneste eller inntektsdeling er vanligvis ikke regulert på samme måte, selv om den fortsatt kan være underlagt AML-krav. DIFC har en positiv historie med krypto og digitale eiendeler.
ADGM
Under Financial Services Regulatory Authoritys rammeverk for virtuelle eiendeler er en «virtuell eiendel» en digital fremstilling av verdi som fungerer som betalingsmiddel, verdioppbevaring eller regneenhet. NFT-er som representerer kunst eller et unikt samleobjekt, passer vanligvis ikke med denne definisjonen, så FSRA behandler dem ikke som regulerte finansielle instrumenter. Dersom en NFT likevel inkluderer inntektsdeling eller investorlignende trekk, kan den bli omklassifisert som et verdipapir eller et derivat.
Securities and Commodities Authority
På fastlandet har SCA regler for kryptoaktiva som hovedsakelig er rettet mot sikkerhetstokener eller råvarer. Peer-to-peer-markedsplasser som handler rene samler-NFT-er, faller kanskje ikke tydelig inn under SCA-reglene. Likevel må aktører følge AML-regler hvis de legger til rette for transaksjoner i eller fra UAE.
I praksis avhenger klassifiseringen av hvilke rettigheter NFT-en gir. Hvis den bare er et digitalt samleobjekt, forblir den som regel utenfor streng regulering. Hvis den gir delvis eierskap i en eiendom eller en andel av fremtidige inntekter, kan den falle inn under regulert område. Prosjekter må vurdere den faktiske funksjonen til tokenene sine i stedet for å støtte seg på merkelapper.
NFT-markedsplasser og distribusjonsmåter
Akkurat som netthandelsplattformer har ulike tilnærminger, gjelder det samme for NFT-markedsplasser. Noen lar hvem som helst liste tokener ved hjelp av eksterne lommebøker. Andre godtar bare utvalgte skapere eller oppbevarer brukernes tokener selv. Noen viktige kategorier:
- Åpne markedsplasser: Ikke-forvarende og åpne for alle. OpenSea er et ledende eksempel, og muliggjør kredittkortbetalinger (via tredjepartsløsninger) og direkte kryptohandel.
- Kurerte krypto-markedsplasser: De godkjenner skapere som vil lansere begrensede NFT-samlinger. SuperRare eller Foundation følger vanligvis denne modellen og legger vekt på eksklusivitet.
- Lukkede økosystemer: Noen store merkevarer har sitt eget nettsted og tar full forvaring av brukernes NFT-er. Plattformen kan håndtere tokenene i bakgrunnen, slik at vanlige brukere kan betale med vanlige kort uten å forholde seg til kryptolommebøker.
- White label-løsninger: Tredjepartsleverandører tilbyr infrastruktur for bedrifter som vil drive en NFT-butikk under eget merke.
Å velge riktig markedsplass avhenger av målgruppen, forventet transaksjonsvolum og om du foretrekker ikke-forvarende eller forvarende oppsett. For kunst med høy verdi kan kuraterte plattformer gi en følelse av prestisje eller grundig kontroll. For produkter for massemarkedet kan en lukket, men brukervennlig plattform være mer egnet.
Få den mest relevante informasjonen om næringslivet i Dubai
Mulige forretningsmodeller rundt NFT-er
Selv om mange forbinder NFT-er med kjøp og salg av digital kunst, finnes det flere ulike forretningsmuligheter:
- Samling og handel: Privatpersoner bygger personlige NFT-porteføljer, men selskaper kan oppstå for å håndtere verdivurdering, oppbevaring eller kuratering.
- Markedsplasser: Å lansere en plattform som lar skapere prege og selge. Mange krever avansert sikkerhet for å håndtere brukermidler, solide AML-kontroller hvis tokenene passerer betalingsgrenser, og muligens verifisering av brukeridentitet.
- Infrastruktur: Tilby backend-teknologi for preging eller kobling til registre for virkelige eiendeler.
- Råd og konsulent: Hjelpe merkevarer med å utvikle NFT-strategier, fra lojalitetstoken til medlemskap som gir både fysiske og digitale fordeler.
- Depot-tjenester: Tilby sikker lagring av NFT-er for eiere med høy verdi, sammen med forsikring eller garantert gjenoppretting hvis private nøkler blir kompromittert.
AML-aspekter og lokal etterlevelse
Selv om de faller utenfor vanlige verdipapirregler, er mange NFT-transaksjoner store nok til å utløse bekymring for hvitvasking eller terrorfinansiering. En NFT kan overføres raskt over landegrenser, med lite friksjon dersom dette ikke overvåkes riktig. Regulatorene i De forente arabiske emirater understreker sterkt at enhver plattform eller forhandler som legger til rette for handler, kan være underlagt AML-forpliktelser. Dette kan bety å verifisere identiteten til kjøpere og selgere, blokkere mistenkelige transaksjoner og rapportere uvanlige mønstre til myndighetene.
Noen markedsplasser bruker verifisering med ekte navn eller verktøy for blokkjedeanalyse som flagger adresser knyttet til kjent ulovlig aktivitet. Andre baserer seg på brukernes egne opplysninger, noe som kan være nok for handler i mindre skala.
"Enheter som ignorerer AML-trinn, risikerer juridiske følger, særlig hvis tokenene har betydelig pengeverdi."
Ansvarsfraskrivelser om eierskap og kobling til reelle eiendeler
Når en NFT viser til en fysisk gjenstand, som et kunstverk eller samlerobjekt, må det finnes en parallell avtale eller ordning som angir hvilke rettigheter NFT-innehaveren har. Eier NFT-innehaveren for eksempel faktisk den fysiske gjenstanden, eller oppbevares den på et lager hos en forvalter? Hvis vedkommende vil kreve utlevert gjenstanden, hvordan gjøres det, og hvilke gebyrer gjelder? Denne delen av ordningen ligger ofte utenfor blokkjeden og håndteres gjennom vanlige juridiske dokumenter. NFT-en kan fungere som bevis på ekthet eller medlemskap i en gruppe med delt eierskap, men lokale regler om eiendom styrer fortsatt hvordan fysiske gjenstander overføres.
I De forente arabiske emirater kan det være mer krevende å bygge bro over dette gapet, fordi lokale grunnregistre eller offentlige organer kanskje ikke uten videre anerkjenner krav basert på NFT-er. Hvis token-utstedere vil knytte en NFT til en reell eiendel, må de vanligvis signere juridiske dokumenter som sikrer at besittelse eller eierskap endres når tokenen handles. Uten slike tiltak kan NFT-en forbli en ren fremstilling.
Utvidelser i metaverset
Bruken av NFT-er glir ofte over i begrepet metaverset, et virtuelt rom eller en samling digitale verdener der deltakere kan eie og handle tokeniserte gjenstander. De forente arabiske emirater har vist interesse for avanserte digitale opplevelser, med departementer som bruker VR eller blokkjede-baserte løsninger. Fremtidige utvidelser kan innebære at offisielle emiratiske bygninger eller kultursteder speiles som NFT-baserte virtuelle eiendommer, som gir brukere et delvis krav eller mulighet til å arrangere arrangementer. Spillpregede apper, lojalitetsprogrammer og merkevaresamarbeid kan blomstre i et miljø som forener betydning i den virkelige verden med digital eksklusivitet.
Hold blikket på fremtiden
Selv om hype-syklusen rundt NFT-er har hatt både topper og bunner, mener mange eksperter at disse tokenene vil forbli relevante og finne vei inn i nye bransjer. Non-Fungible Tokens kan brukes til å spore forsyningskjeder, representere medlemskap i desentraliserte organisasjoner eller bekrefte akademiske kvalifikasjoner.
Bransjeobservatører peker på at neste steg kan innebære stablecoins eller nasjonale digitale valutaer som gjør NFT-kjøp enklere, mer direkte integrasjon med eiendomstoken for delt eierskap, eller til og med juridiske rammeverk som standardiserer grensekryssende bruk av token-baserte eiendeler. Samtidig skaper avstanden mellom uregulerte samle-NFT-er og sikkerhetstoken under streng kontroll et bredt rom for kreativitet, så lenge deltakerne er bevisste på IP-rettigheter og mulige regler for investorvern.
-
Bedrifter må avgjøre NFT-ens funksjon, velge en passende blokkjede, håndtere oppbevaring, distribuere gjennom riktig markedsplass og opprettholde engasjement via fellesskapsfunksjoner eller nytteverdi.
-
Å knytte NFT-er til off-chain eiendeler krever kontrakter for å være håndhevbare. Likviditeten er også fortsatt usikker hvis det ikke finnes nok aktive tradere, og etterlevelse av AML-regler kan øke driftskostnadene.
-
Etter hvert som regulatorer presiserer sitt standpunkt, kan NFT-er vokse innen områder som eiendom, gaming, merkelojalitet og digitale samleobjekter, og plassere regionen som en sentral innovatør innen blokkjede-basert handel.
